Litt om Madam Fælle

bygget på opptegnelse av lektor Johan Aarberg.

Den første som vi vet eide det som vi kaldte Fælle-hagen var Anders Pedersen Bocholt. Vi har grunn til å tro at dette var den første eier. Han døde i 1770-årene og gamle Sandviksbeboere minnes ennå navnet Bocholts plassen.

Fællehuset har vært bygget i 1760-årene. generaltollforvalter og president Herman Garmann (1612-1674) ble eier av Store Sandviken gård, og han gikk i gang med å bygsle ut byggetomter slik at i de 200 år som Garmannsslekten hadde eiendommen beholdt de dermed eiendomsretten.

I 1833 støter vi for første gang på navnet Fælde. Den forrige eier het Nils Olsen Tonningstvedt og allerede dette året ble enken, Ranvei Nilsdatter gift med Rasmus Olsen Fælde. Denne Ranvei blir altså den første Madam Fælde. Den 31. desember 1833 fikk Rasmus O. Fælde bevilling til å drive gjestgiveri, og 24. mars 1834 fikk han festebrev fra enkefru Christine Garmann.

Rasmus Fælde må vare død for 1864. Hans enke gav en pantobligasjon på 513 spesidaler til Johan C. Harmens den 15. desember dette år. Hvem var så denne Madam Fælde? Jo hun het Randine Oline Fælde, altså kan det ikke være den før nevnte Ranvei. Hun må vare død engang etter 1834, og sa har Rasmus O. Fælde giftet seg igjen med Randine Oline, som må være født i 1816. Denne Randine O. Fælde er altså den kjente Madam Fælde som man senere laget den internasjonalt kjente sangen om.

Det er uklart om Rasmus O. Fælde hadde barn med sin første kone Ranvei Nilsdatter, men med sin andre kone, Randine Oline, hadde han en datter, Randine Rakeline Hansine Fælde, og en sønn Jahn Peder Fælde. Fra slutten av 1860-årene har de skrevet navnet Felle i stedet for Fælde.
Madam Felles datter døde 29. desember 1875. Jahn Peder Falle var maskinist og det meste av tiden var han til sjøs. Det er derfor forståelig at det er sa få av de gamle i Sandviken som har sett ham. Han døde 10. juli 1897.

Gamle Madam Falle døde på det gamle sykehuset på Engen i februar 1908, og mange Sandviksbeboere fulgte henne til graven på «Fredens Bolig på Ladegården». Fellehuset ble ikke revet straks Madam Felle var død, men først 4 år etter, altså i 1912. Tomten ble overtatt av Bergen kommune. Som barn hadde vi en herlig lekeplass der, og når mor skulle bytte "moll" på
blomstene gikk vi i Fællehagen etter det. Der sto også en pissoar der, og der var et yndet sted for oss unger. Vi var beskjedne i våre fordringer og hadde ingen problemer med "et sted å være".
Madam Felle var i sin tid en staselig dame, men på sine gamle dager ble hun svært svekket på synet. Hun kjente imidlertid folk på stemmen. De senere år ble det nok så som så med det sanitære. De påsto at hun tørket av ølglassene med skjørtet sitt, men ølet smakte nu allikevel.

Min far var sjømann i sin ungdom og når de lå med fartøy i Sandviken, stakk han gjerne opp sammen med de andre ungdommene for å få en flaske øl, men "eg drakk helst av flasken", sa far.

Sandvikens Bataljon holdt sitt 50-års jubileum der i 1907. Da ble mødre og guttene mobilisert i rengjøring av Fællehuset, og Julius Moldestad som var sjef det året, fikk nok å stå i med. Bataljonen hadde hatt sine effekter i sprøytehuset, men der måtte de rømme da brannstasjonen ble bygget. Løsarbeiderne fikk overta sprøytehuset til venterom. Da var Madam Felle igjen god å ty til. De fikk rom til effektene hos henne. At hun var interessert i korpset er sikkert. Hun hadde jo sønnen Jahn med, og hun leiet flere ganger karjol og kjørte med korpset, som vanligvis hadde sine landturer i Åsane. I juli 1906 da kong Håkon kom på sin kroningsferd landet rundt skulle han etter programmet på kjerretur gjennom Sandviken og Solheimsviken. Det regnet imidlertid så kraftig den formiddagen at det var snakk om å avlyse dette. Da var det at 2 mann fra Sandviken dro til Sukkerhusbryggen og fikk fløtt ut til "kongeskibet". Da de fikk foretrede for kongen, sa de bare dette: "Deres majestet, hele Sandviken venter". "Javel, jeg kommer", sa kongen, og slik ble det. Det ble ganske bra vær om ettermiddagen. Mange fotografer var ute på byen den dagen. De var også i Sandviken. Kongen med følge kjørte Sandviksveien til Storemøllen og tilbake. Før de kom tilbake hadde korpsguttene plassert 2 av korpsets faner på den høye trappen på Fællehuset. Da kongevognen akkurat passerte, reiste Madam Felle seg og neiet dypt. Kong Haakon reiste seg da i vognen og hilste med hatten. Det fortelles at kongen etterpå skal ha spurt hvem den gamle damen var, og det fikk han nok sikkert svar på.

Rett over gaten, ved Rosesmuget, sto en fotograf og han tok et bilde akkurat da de to celebre personer hilste på hverandre. Der er flere som hevder at de har sett dette bildet, men hittil har man ikke fått tak i det. Dersom noen vet om dette bildet, eller er i besittelse av det, ville Sandviksguttenes Forening svært gjerne låne dette for avfotografering.

Knut Gjestdal