Prolog
Da frihetens banner folder seg ut
ble order en fattig tolk
for det vi følte for dem som ga
silt liv for vårt land og folk
Alle de menn som kjempet
mot trelldom med sverd og penn
Nå er de borte for alltid
Vi skal ikke se dem igjen

Men vi som ennå lever -
måtte vi aldri gå hen
og svike den store tanke
som flammer i disse menn
La oss hver dag, hver time
fortsette kampen de stred
så ikke de kjempet forgjeves
Først da kan de hvile i fred

La oss da gå til vårt arbeid
med fredens våpen i hånd
Sverdet er blitt oss en byrde
-- la oss da kjempe med ånd
Da vil vi oppleve dette:
at alle de frø vi sår
vil gro og slå ut som blomster
i menneskehetens vår.
Noen ble stillet mot muren
Andre ble pint ihjel
Noen stupte i åpen kamp
Men ingen solgte sin sjel
De hadde drøm i sitt hjerte
og tro i sitt åpne blikk
Derfor skal frihetens stjerne
strø lys over veien de gikk

Først da har vi håp om at livet
vil gro i de falnes spor
Først da har vi håp om frihet
rettferd og fred på jord
For lykken kan ikke vinnes
med seirens krans om vår panne
Lykken kan bare vinnes
i kamp for det gode og sanne