Grunnfjellet

Byfjellene består for en stor del av geis og granitt, dannet dypt nede i jordskorpen. Disse grunnfjellsbergartene kom opp til overflaten på slutten av jordens urtid. Elver avsatte sand og rullestener. Alt dette ble presset flere kilomerer ned i jordskorpen da Norge kolliderte med Grønnland under den kaledonske fjellkjedefoldingen for 425-400 millioner år siden.
Fjellgrunnen vi nå ser på veien til Sandvikshytten er resultatet av at dette igjen er kommet opp i dagen, foldet og knadd under høyt trykk og en temperatur på mer enn 300 grader. På overflaten har det i mellomtiden vært ørken, og det har vært regnskog med dinosaurer. Alt er borte nå, tæret bort av tidens tann. Senere har området vært dekket av hav. Resultatet av dette er også borte. Våre støvler sliter på restene av veldig gammel stein. Det er gjenbruk i virkelig langt tidsperspektiv.

Det som ble igjen av den kaledonske fjellkjede finner vi for det meste bare i Nordsjøen hvor elver og breer fraktet ut og la fra seg det som ble tæret ned på land. Samtidig sank det ned døde planter og andre sjøorganismer fra havet som fylte opp gapet som oppsto da Norge og Grønnland skilte lag. Resultatet finner vi lag på lag i en blanding av sand og leire, plante- og dyrerester. I dag er dette kilden for oljen vi henter opp utenfor kysten vår.

I løpet av denne tiden seilte Norge fra ekvator til der vi ligger i dag. Vårt land er en del av en jordplate, Baltika, som er i sakte bevegelse mot nord-øst.

Billedserien til høyre: Fire stadier i utviklingen av jordens geografi, fra 420 millioner år siden (nederst) og fram til i dag (øverst). Laurentia (Nord-Amerika og Grønnland) har gjentatte ganger kollidert med Baltika (Nordvest-Europa) – foreløpig siste gang for 420 millioner år siden. Etter denne geologiske storhendelsen roet det hele seg ned – i siste fase drev de to kontinentene fra hverandre slik at Nord-Atlanteren ble skapt.
(Trond Torsvik/Haakon Fossen)
s. 29 Naturhistorisk Vegbok for Hordaland, Bergen 2005.