Ny virksomhet

Storemøllen ca 1920. Møllebruket midt på bildet, slippen til høyre. UBB-KK-N-237/020 Fotograf: Atelier KK<br>
Storemøllen ca 1920. Møllebruket midt på bildet, slippen til høyre. UBB-KK-N-237/020 Fotograf: Atelier KK

I 1901 startet Wilhelm Meyer opp Storemøllen Patentslip & Mek. Verksted. Dette var et skipsverft som i hovedsak drev med vedlikehold og reparasjon av mindre fartøyer. I Bergen var det på denne tiden en økende flåte av fjordabåter, slepebåter og fiskefartøyer. De fleste hadde gått over til dampdrift og stadig flere skip ble bygget i stål. Dette skapte et marked for mekaniske verkstedstjenester.

Storemøllen hadde i 1899 anskaffet en ny turbin. Denne var av type Girard med en ytelse på 400 Hk. Vi kan gjette på at det var på denne tiden rørgaten fikk en forgrening, en (omvendt) Y kobling, slik at noe av vannet ble ledet til et utløp noen titalls meter lengre nord. Selve Y- koblingen ligger i fyllingen hvor dagens Hellevei går, like under bomstasjonen. Det var kraften fra dette vannet som ga grunnlaget for driften av slippen.

Så langt vi har kunnet bringe på det rene var kraftuttaket til møllen i starten basert på mekanisk drift. Det betyr at kraften fra turbinen ble overført via en aksling. Fra denne akslingen ble kraften enten overført ved remmer eller gir til møllemaskineriet. Da man i 1899 anskaffet ny turbin antar vi at man gikk over til elektrisk drift.


I 1914 overtok sønnen Arnold M. Meyer driften. Med stor etterspørsel etter bedriftens tjenester ble stabil tilgang på kraft en forutsetning. I 1915 arbeidet det ca. 100 mennesker ved de to virksomhetene på møllen og verftet.

For den nye eieren var tilgangen på elektrisk kraft en konstant hodepine. I et intervju med Jo Gjerstad forteller datteren Nancy (f. 1912, siden gift med biologiprofessor Knut Fægri) om farens "vannsmerter". Prosjektet med å lede mer vann inn til kilden for Storemøllens virksomheter kalte A. M. Meyer for "Mr. Kvikk".

Vi har etter flere diskusjoner med personer i det lokalhistoriske miljøet kommet til at utbyggingen av rennesystemet må ha skjedd i forbindelse med hevingen av stemmene rundt 1895. Ravneberghytten som ligger på enden av systemet er oppført i 1897. Det er rimelig å tro at stien som ble bygget i tilknytning til rennene også ble benyttet til å frakte opp byggematerialene til hytten.

Denne ekstra vanntilførselen har vært av stor verdi for driften av møllebruket og de andre virksomhetene.

Vingnettbilde(utsnitt): UBB-KK-N-237/021 01.01.1920 - 31.12.1922. Bildet viser verkstedet med en elektrisk tavle i bakgrunnen.