1893 fanen

Fra landturen 1894, det eldste bildet av Sandvikens Bataljon.
Fra landturen 1894, det eldste bildet av Sandvikens Bataljon.

1893 fanen er gått tapt. Fanen omtales i slaget på Øvregaten samme året. I heftet som ble utgitt ved 100-års jubileet i 1957 er det avbildet en fane man trodde var 1893 fanen. Ved nærmere undersøkelse viser det seg imidlertid at dette må være 1902 fanen (se denne). I 1926 beskriver historiekommiteen en hendelse hvor en av fanene viser seg å være i så dårlig stand at den blir kassert. Fanebæreren som tok den ned fra et loft sier at han "rev av en bit som souvenir, og det var det flere andre som gjorde også". Vi tror at dette dreide seg om 1893 fanen.

På bildet fra landturen til Åstvedtskogen i 1894 vises tre faner. Fanen i midten er uten tvil Fi'll (1865), den til høyre Håvaren (1890). Fanen til venstre kan være enten 1891-fanen eller den fra 1893.

Vi siterer fra historisekomitéens manuskript:
"Det var i dette året Henry Thomassen fant en av bataljonens faner fullstendig ødelagt etter at den hadde vært vasket i Langevannet. Dette har vi gitt en beretning om tidligere i denne historien, men ingen har riktig kunne fastslå hvilken fane det dreiet seg om. Imidlertid må kvaliteten i duken ha vært temmelig dårlig, eller behandlingen svært hårdhendt. Noe mere vasking av faner har visstnok ikke forekommet verken før eller senere, i alle fall ikke i Langevannet. Dukene skal jo helst kun renses."

Et annet sted står det om en fane som skulle ha vært overlevert mellom 1897 og 1907:
"Henry Thomassen, som var sjef i 1927 og 1928 og fanebærer i 1925 - 1926, forteller om denne fanens endelikt: Det var landtursdagen 1926. På slike dager ble alle fanene brukt. I de dager ble de oppbevart på loftet hos Moldestad i Malenebakken. Jeg sto der oppe og langet fanene ned til de respektive fanebærere. Fanedukene lå rullet på stengene med et trekk av oljetøy utenpå.
Vi visste at den grønne fanen var svært medtatt, men ble likevel forundret da vi så hvor galt det var. Den var så fillet at vi ikke kunne bruke den. Jeg tok et stykke av den og gjemte det som souvenir, og det var andre som gjorde det samme."

Vi har nå fastslått at 1902 fanen eksisterer i beste velgående (se denne). To faner fra denne tiden mangler imidlertid: 1893 fanen og 1917 fanen. 1917 fanen var i følge kildene blå. 1893 fanen skal også i følge boken ha vært blå. Blå silkefaner har en tendens til å skifte farge til grønt med årene (jfr. 1927 fanen). 1893 fanen er den eldste av de to aktuelle. Vi trekker derfor den slutning at den grønne fanen som ble kassert i 1926 var fanen fra 1893.