Stålrennen

I november 2014 kunne vi sette vannet på stålrennen.
I november 2014 kunne vi sette vannet på stålrennen.
På dette bildet ser vi stålrennen i bakgrunnen. Bildet er tatt fra veien ved nord-enden av Munkebotsvannet. Se kommentar nederst på siden.
På dette bildet ser vi stålrennen i bakgrunnen. Bildet er tatt fra veien ved nord-enden av Munkebotsvannet. Se kommentar nederst på siden.
Slik omtrent ville stålrennen sett ut i dag dersom den hadde fått ligge i fred.<br>
Slik omtrent ville stålrennen sett ut i dag dersom den hadde fått ligge i fred.
De nye rennene under produksjon hos Nomek i Skuteviken. De blir laget på samme måte som de gamle ved å splitte 16' (40,6 cm) rør (rustfritt) på langs.
De nye rennene under produksjon hos Nomek i Skuteviken. De blir laget på samme måte som de gamle ved å splitte 16' (40,6 cm) rør (rustfritt) på langs.

Bildet øverst viser hvordan vi tror stålrennen var utformet. Denne seksjonen ligger for seg selv oppe ved trerennen. Stumpen var sannsynligvis materiale som ble til overs da man la rørgaten mellom Munkebotsvannet og Storemøllen ved dagens Gamle Bergen. Som man kan se er det en rørbit som er kløvet på langs.

Etter å ha lagt ut informasjon på disse sidene har vi fått tilbakemeldinger fra publikum. På bakgrunn av disse og egne studier av billedmateriale har vi fått laget tre mulige profiler. Disse har vi plassert ut i terrenget. Etter ytterligere tilbakemeldinger føler vi oss temmelig sikre på at vi nå vet hvordan stålrennen så ut.

Totalt målte stålrennen i den nederste delen av systemet ca. 75 m. Den besto av et 16" (40,6 cm) stålrør som var kløvet i to på langs, maken til det som er vist øverst. Den danner altså en renne satt sammen av ca. 25 stk. 10 fots (ca. 3 meter) lengder. Disse var flenset, og boltet sammen. På de nederste 10 meter av rennen var kanten ca. 15 - 20 cm høyere (se billedtekst nederst).

Rennen var støttet opp av ca 15 støtter murt i stein og betong langs den bratte bergskråningen ned mot demningen. Utløpet av rennen ledet vannet inn bak den 9,2 m brede demningen. Av de ca 15 støttene kan man i dag bare se tydelige spor av tre av dem.

1. mai 2014 var det dugnad på rekonstruksjon av stålrennen. Jobben besto i å bære frem stein til å gjenoppbygge murstøttene som rennen skal hvile på. Buekorpsgutter og gamlekarer fra Sandvikens og Dræggens bidro med å bære murestein opp i skråningen. I oktober 2014 var det nye runder med dugnad. Igjen stilte korpsguttene i Sandvikens opp. Mer stein ble heist opp i fjellskråningen og de første renneseksjonene kom på plass. Se billedserie fra dugnadene nederst.

Sikkerhetsaspektet har veiet meget tungt når rennen nå er rekonstruert. Det er grunnen til at vi ikke har ført rennen helt frem til demningen. Av egen erfaring vet vi at det er fristende for barn å klyve i rennen. Det håper vi å forhindre når man ikke kan gå inn i rennen fra demningen.

Rekonstruksjonen er forøvrig i forkant avklart med Byggesak og VA i Bergen kommune.

Høsten 2014 fikk prosjektet tildelt ytterligere kr. 50.000 fra Sparebenken Vest. Dette satte oss i stand til å fortsette arbeidet med å gjenskape stålrennen.

I slutten av november 2014 var alle seksjonene på plass og vi kunne koble til vannet.

Da vi ryddet grøften mellom trerennen og stålrennen åpenbarte det seg et nydelig stykke murearbeid som ingen har sett på de siste 50 år. Se billedserien nederst på siden.

Fortsatt gjenstår noe justering og opprydding. Offisiell åpning skjer når alle modifikasjoner er utført.

Bilde nr. 2:
Muntre gamlekarer på vei til foreningens hytte "Utsikten", bedre kjent som Sandvikshytten, i 1937. Fra venstre Christian Pedersen, Herman Skare, Petter Pedersen, Henrik Stabel Muri, Ragnvald Bessesen, Ole Bessesen, Edmund Pedersen,Thorleif Dueland og Gunnar Forthun. Fremme sitter Karl (Kalle) Haugland.
Legg merke til at rennen endrer form over hodet til Ole Bessesen (nr. 6 fra venstre). Den nederste (høyre) delen av rennen bygger tilsynelatende ca. 15 - 20 cm mer i høyden enn den øverste (venstre). Vi har fått tilbakemeldinger på at den nederste delen var formet som en V med flat bunn. Andre mener bestemt at den var rund i bunnen men at kantene var så høye at det gikk an å holde seg (for et barn). Den øverste delen tror vi var var et 40,6 cm (16 toms) rør kappet på langs som vist på bildet øverst. Helt øverst mot grøften kan det muligens ha vært en kantet kontur. Har du synspunkter på dette er vi takknemlige for at du sender en e-post til lervikkj@online.no eller ringer Kjell Lervik på tlf. 900 32 287.


Under arbeidet med å rekonstruere stålrennen har vi forstått årsaken til at den nederste delen er noe høyere enn øverst. Forklaringen er enkelt og greit den at rennen gjør en svak dreining (7 grader) mot venstre der hvor den høyere delen begynner. Ved å heve kanten blir svingen dosert slik at vannet ikke skvulper over.

   


Get Adobe Reader

Read file
 Gjenoppbygging av stålrennen fullført.