Et lite stykke vannkrafthistorie.

Myrene med horisontal skravering. Kart fra 1957 (www.bergenskart.no)
Myrene med horisontal skravering. Kart fra 1957 (www.bergenskart.no)

Vannet fra byfjellene har i årtider vært utnyttet til å drive møller. Det er en ressurs som bergenserne har hatt rikelig tilgang på. Fordi nedslagsfeltet er begrenset skal det imidlertid ikke lange tørkeperioden til før vannføringen minker til små bekker. Da gjelder det å utnytte alle skvetter. Ved å bygge demninger kan man magasinere opp flomvannet for så å tappe det kontrollert ut gjennom damluken i tørre perioder. Myrene er naturens egne demninger. Her lagrer røtter og planterester vannet og slipper det ut til bekkene i et langsommere tempo. Disse myrene er kilden for rennene i Munkebotn.

Rennesystemet starter i myrene nord og øst for Munkebotsvannet i området ved Ravneberghytten. Alle myrene i dette området har avrenning mot dalsøkket nord for Munkebotsvannet, til Langevannet og Eidsvåg. Grensen i nord gikk for Stormøllens eiendom tvers over Langevannet, via Orretua langs eggen til dagens Dræggehytte. Det betyr at noe av vannet fra Storemøllens nedslagsfelt gikk tapt for eierne. Det var for å rette på dette forholdet at Meyerfamilien besluttet å bygge Mr. Kvikk, en kombinasjon av grøfter og renner som ledet avrenningen fra myrene "ombord", bak demningene i Munkebotsvannet. Dette er et kjent fenomen fra mange deler av verden og har ledet til mange tvister og stridigheter, så også her.